Forskning på sosial ekskludering retter oftest søkelyset mot utdanning og arbeid. For unge med innvandrerbakgrunn kan den relasjonelle, den stedlige og den politiske dimensjonen i mange tilfeller være like viktig, fordi disse dimensjonene er sentrale for deres følelse av tilhørighet, identitet og aksept.  I denne artikkelen vil jeg analysere erfaringer med inkludering og ekskludering blant unge med innvandrerbakgrunn langs disse dimensjonene, samt se på hvilke strategier de utvikler for å unngå å bli ekskludert. De empiriske eksemplene er primært hentet fra prosjektet EUMARGINS (2008–2011) som handler om inkludering og ekskludering av unge voksne (18 til 25 år) med innvandrerbakgrunn i sju nasjonale kontekster. Et par eksempler er også hentet fra mitt forrige prosjekt om norsksomaliere (2003–2008). Begge studiene er basert på livshistorieintervjuer, med vekt på opplevelser av inkludering og ekskludering på forskjellige arenaer gjennom livsløpet.