Artikler i nr. 1-2011
  

Guro Ødegård [sammendrag] [les artikkelen]

Finnes en ideell stemmerettsalder? En analyse av debatter og forskning rundt stemmerett for 16-åringer

 

Dag Wollbæk og Jacob Aars [sammendrag]

Generasjons- og livsfaseforklaringer på ungdoms holdninger til frivillig organisering

 

Renee Thørnblad og Amy Holtan [sammendrag]

Oppvekst i slektsfosterhjem: unge voksne fosterbarns familieforståelser

 

Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak [sammendrag]

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mellom lærer og elev sett fra elevens ståsted

 

Nye tall om ungdom

Grete Mehus og Nils Henriksen

Ungdom og snøscooterkjøring: kjørevaner, risikovurdering og ulykker [sammendrag]


Bokmeldinger [les bokmeldinger]

Cecilie Jávo

Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling

 

Sveinung Sandberg og Willy Pedersen

Cannabiskultur 

 

Annet redaksjonelt stoff:

Bidragsytere i dette nummeret
Forfatterveiledning

 

 

 
 

 

Finnes en ideell stemmerettsalder? En analyse av debatter og forskning rundt stemmerett for 16-åringer

Guro Ødegård

Ved det norske kommunevalget i 2011 vil utvalgte 16- og 17-åringer ha stemmerett. Artikkelens målsetting er å øke vår forståelse for de mulige konsekvenser en senket stemmerettsalder vil kunne ha. På bakgrunn av en gjennomgang av relevant litteratur presenteres de mest sentrale argumentene i Europa for og imot senket stemmerettsalder. Hvilke knipper av argumenter gjenfinnes i debattene? Hvilke argumenter veier tyngst når konklusjoner skal trekkes? Hvilke argumenter understøttes eller avvises på bakgrunn av empirisk forskning? Analysene viser at debatten domineres av normative argumenter heller enn empiribaserte resultater. På den ene siden argumenteres det for at en senket stemmerettsalder vil styrke demokratiet, på den andre siden at 16-åringer er for umodne til å foreta kvalifiserte valg. Legger man de empiriske argumentene til grunn, vil en redusert stemmerettsalder sannsynligvis ha liten betydning for både valgdeltagelsen og valgresultatet på kort sikt.