Artikler i nr. 1-2009
 

Merete Hellum [sammendrag]

Ungdomar, backpacking och droger

 

Anne Kofod [sammendrag]

Organisering af danske unges fritid. Et historisk tilbageblik

 

Sanna Sarromaa [sammendrag]

Kjønnsdiskurser i endring

- om Det Nyes spørrespalte

 

Stian H. Langeland [sammendrag] [les hele artikkelen]

Distinksjoner og dialoger - overklasseungdoms postmoderne sensibilitet

 

Nye tall om ungdom
Anders Bakken
[sammendrag]

Tidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever

Kristinn Hegna [sammendrag]

Overrapportering av vold

 

Bokmeldinger [les bokmeldinger]
Being a Hindu in Oslo: Youth, Change and Continuity.

Ram Gupta


Annet redaksjonelt stoff:

Bidragsytere i dette nummeret
Forfatterveiledning

 

 

 

 

Tidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever

Anders Bakken

Det er vel dokumentert at minoritetsspråklige elever går ut av grunnskolen med noe svakere karaktergjennomsnitt enn majoritetselever. Sammenlikninger av elever med tilsvarende sosial klassebakgrunn eller ressurser i hjemmet viser at forskjellene ikke er spesielt store. Likevel er det et prestasjonsgap, og mange tolker gapet ut fra minoritetsspråklige barns begrensete norskferdigheter. I 1997 ble det innført en reform i norsk grunnskole som gjør det mulig å studere om tidlig skolestart kan være et pedagogisk grep som har bidratt til å utjevne karakterforskjeller mellom majoritets- og minoritetselever. Reform 97 innebar at alle barn som er født fra og med 1991, skal starte i skolen som seksåringer. Det første årskullet som startet som seksåringer, er nå ferdig med et tiårig grunnskoleløp. Gjennom å sammenlikne hvilke karakterer disse barna fikk på vitnemålet sitt, med karakterene til det siste årskullet som startet som sjuåringer, kan vi belyse en hypotese om at tidlig skolestart har vært et positivt tiltak når det gjelder minoritetsspråklige elevers muligheter i den norske grunnskolen.